Hvordan unngå at vindusviskerne fryser fast – komplett guide

Innlegget er sponset

Jeg husker første gang jeg opplevde at vindusviskerne mine hadde fryst fast til frontruta. Det var en kald januarmorgen i 2018, og jeg skulle på jobb. Stresset og seint ute prøvde jeg å starte viskerne, og hørte bare en merkelig knakelyd før de sluttet å virke helt. Den dagen lærte jeg på den harde måten hvor viktig det er å forebygge at vindusviskerne fryser fast. Etter mange vintre med prøving og feiling har jeg funnet ut hvilke metoder som faktisk fungerer – og hvilke som bare er bortkastet tid og penger. Hvordan unngå at vindusviskerne fryser fast er noe som plager tusenvis av norske bilister hver vinter. Det er ikke bare irriterende, men kan også føre til dyre reparasjoner hvis man ikke håndterer situasjonen riktig. Gjennom årene har jeg testet alt fra hjemmelagde løsninger til profesjonelle produkter, og i denne guiden deler jeg alt jeg har lært. Du kommer til å spare både tid, penger og frustrasjoner med de teknikkene jeg skal vise deg.

Hvorfor fryser vindusviskerne fast til frontruta?

For å forstå hvordan vi skal løse problemet, må vi først skjønne hvorfor det skjer. Vindusviskerne fryser fast når fuktighet samler seg mellom gummibladene og glassoverflaten, og temperaturen faller under frysepunktet. Dette høres enkelt ut, men det er faktisk flere faktorer som spiller inn. Personlig har jeg merket at det er tre hovedårsaker som gjør at vindusviskerne mine fryser fast oftere enn de burde. Den første er regn eller snø som ikke tørker ordentlig før temperaturen faller. Jeg pleier å kalle dette «fuktighetsfella» – når du parkerer bilen våt, og så kommer kulda krypende på utover kvelden. Andre gang jeg opplevde dette var etter en lang kjøretur i slaps fra Oslo til Lillehammer. Parkerte bilen hjemme uten å tenke på at det skulle bli minusgrader på natta. Den andre årsaken er gamle, slitte viskergummi som ikke ligger helt tett mot glassflaten. Når gummien har blitt hard eller har små sprekker, samler det seg mer fuktighet i rilleene og kantene. Jeg brukte en gang viskerne mine i nesten to år (altså, ikke gjør som meg), og da var det konstant problemer med fastfrysing. Det tok meg litt tid å innse sammenhengen, men når jeg endelig skiftet viskerbladene, ble problemet mye mindre. Den tredje faktoren som mange ikke tenker på, er selve bilens posisjon når den parkeres. Biler som står i skyggen eller i åpne områder hvor det samler seg rim og is, får oftere problemer. Min svigerfar, som alltid parkerer under et stort tre, sliter konstant med dette problemet, mens jeg som har garasje nå, nesten aldri opplever det lenger. Det som også spiller inn er luftfuktigheten. I Bergen, hvor jeg bodde i noen år, var problemet mye verre enn her i Oslo. Den konstante fuktigheten i lufta gjør at det tar lengre tid for viskerbladene å tørke, og sjansen for fastfrysing øker dramatisk. Jeg måtte faktisk utvikle helt andre rutiner da jeg bodde der.

Forebyggende tiltak før vinteren kommer

Det beste våpenet mot fastfryste viskere er god planlegging før vinteren setter inn for alvor. Etter mange år med prøving og feiling har jeg utviklet en sjekkliste som jeg følger religøst hver høst, vanligvis rundt midten av oktober. Først og fremst: skifte viskerbladene før vinteren. Dette er noe jeg lærte å prioritere etter den episoden jeg nevnte tidligere. Jeg pleier å kjøpe nye viskere på Biltema eller XXL – har prøvd begge steder mange ganger, og kvaliteten er overraskende lik. Prisen ligger vanligvis mellom 150-300 kroner for et komplett sett, avhengig av bilmodell. En gang prøvde jeg meg på de dyreste viskerne på Bilia (kostet over 800 kroner!), men ærligheten er at jeg ikke merket så stor forskjell at det rettferdiggjorde prisen. Når jeg velger viskerblade, går jeg alltid for vintervarianter hvis de finnes til min bil. Disse har tykkere gummi og er designet for å håndtere kuldegrader bedre. Vinterviskerne har også ofte en mer streamlinet design som forhindrer at snø og is fester seg i konstruksjonen. Jeg husker spesielt godt første gang jeg prøvde Bosch Icon vinterviskere – forskjellen var slående, men de var også dobbelt så dyre som standard-varianten fra Biltema. Rengjøring av frontruta før vinteren er noe annet jeg har lært å ikke spare på. Bruker vanligvis Kärcher glasspray eller noen ganger bare vanlig blå glassspray fra Rema (fungerer faktisk like bra). Det viktige er å få vekk all smuss, fett og gamle voksrester som kan gjøre at viskerbladene ikke får ordentlig kontakt med glasset. En grundig rengjøring tar meg kanskje 15-20 minutter, men det sparer meg for så mye bry senere. Det siste trinnet i høstrutinen min er å justere viskerbladene så de ligger helt plant mot frontruta. Dette gjør jeg ved å dra dem forsiktig utover fra glasset og sjekke at hele bladet har kontakt når jeg legger dem tilbake. Hvis jeg oppdager ujevnheter eller areas hvor bladet ikke berører glasset, bytter jeg dem umiddelbart. Har lært at det ikke nytter å spare på dette.

Akutte løsninger når viskerne allerede har fryst fast

Til tross for all planlegging, kan man likevel stå i situasjonen hvor viskerne har fryst fast. Her er det viktig å ikke panikke og gjøre ting som kan ødelegge både viskerne og viskermotoren. Jeg har gjort så mange feil her at jeg kunne skrevet en egen guide bare om det! Den største feilen de fleste gjør (inkludert meg selv første gang) er å forsøke å tvinge viskerne løs ved å skru på viskerfunksjonen. Dette kan føre til at viskermotoren brenner ut, eller at viskerbladene river av. En reparasjon av viskermotoren koster vanligvis mellom 1500-3000 kroner hos et verksted, så det er ikke verdt risikoen. Jeg lærte dette da jeg ødela motoren på min gamle Volvo V70 – ble en dyr lærepenge på nesten 2500 kroner hos NAF-verkstedet. I stedet starter jeg alltid med å varme opp bilen med full vifteinns på frontruta. Dette tar vanligvis 5-10 minutter, avhengig av hvor kalde gradene er. Mens bilen varmes opp, bruker jeg tiden på å skrape isen av resten av bilruta. Mange ganger løsner viskerne av seg selv når varmen får virke litt. Hvis varmen ikke er nok (noe som ofte skjer ved temperaturer under minus 15), bruker jeg lunken vann forsiktig langs viskerbladene. Her er det viktig å understreke: aldri bruk varmt eller kokende vann! Dette kan få glasset til å sprekke på grunn av temperatursjokket. Jeg lærte dette av en kamerat som ødela frontruta si på denne måten – det kostet ham over 4000 kroner å skifte. Lunken vann (omtrent som dusj-temperatur) er perfekt. En annen metode som fungerer godt er å bruke isspray. Jeg har gode erfaringer med både CRC Ice Off og Sonax IceSpray, som jeg pleier å kjøpe på bensinstasjon eller i bilbutikker. Prisen ligger på rundt 80-120 kroner per flaske, og en flaske varer meg vanligvis hele vinteren. Sprayet virker ved å senke frysepunktet til isen, og det er ganske effektivt selv ved lave temperaturer.

Metode	Tidsbruk	Kostnad	Effektivitet
Oppvarming av bil	5-10 min	Drivstoff	Middels
Lunken vann	2-3 min	Gratis	Høy
Isspray	1-2 min	80-120 kr	Meget høy
Håndsprit	2-4 min	30-50 kr	Høy

Hjemmelagde løsninger som faktisk fungerer

Gjennom årene har jeg testet utallige «folkeløsninger» for å unngå at vindusviskerne fryser fast. Noen av dem er helt håpløse, mens andre faktisk fungerer overraskende bra. La meg dele de som jeg fortsatt bruker i dag. Den mest effektive hjemmelagde løsningen jeg har funnet er en blanding av håndsprit og vann. Jeg blander omtrent 2 deler vann med 1 del denaturert sprit (kjøper vanligvis på Byggmakker eller Rusta for rundt 25-30 kroner literen). Denne blandingen fryser ikke før det blir rundt minus 20-25 grader, som er kaldere enn det vanligvis blir her i Oslo. Jeg hell løsningen i en gammel sprayflaske og sprayer viskerbladene kvelden før hvis værmelding varsler frost. Denne løsningen lærte jeg faktisk av min gamle nabo, som var lastebilsjåfør og hadde kjørt i alle slags værforhold i over 30 år. Han fortalte meg at mange yrkessjåfører bruker denne metoden fordi den er billig og pålitelig. Eneste ulempen er at det lukter litt sprit når man bruker viskerne etterpå, men det forsvinner raskt. En annen metode som fungerer overraskende bra er å bruke vanlig tørkepapir fuktet med vann og eddik (1 del eddik til 3 deler vann). Jeg tørker over viskerbladene med denne blandingen om kvelden, og det forhindrer is-dannelse i de fleste tilfeller. Eddik har naturlig frost-beskyttende egenskaper, og den er helt ufarlig for både gummi og glass. Bruker vanlig hvit mateddik fra butikken – koster bare 15-20 kroner og varer lenge. Det som ikke fungerer så bra som mange tror, er å bruke vanlig salt. Jeg prøvde dette flere ganger de første vintrene, men problemet er at salt kan være korrosivt over tid og kan skade både gummi og metallkomponenter. En gang brukte jeg så mye salt at det begynte å etse i lakkert rundt viskerbladene. Det var ikke en kostbar skade, men det så stygt ut. Olje på viskerbladene er en annen «løsning» jeg har hørt om, men som jeg sterkt fraråder. Prøvde det en gang med vanlig matolje, og resultatet var at viskerne bare smurte utover frontruta i stedet for å tørke den. Det tok meg en halvtime å få glasset rent igjen, og jeg var forsinket til jobb.

Kommersielle produkter og deres effektivitet

Etter å ha testet det meste av hjemmelagde løsninger, begynte jeg å utforske kommersielle produkter som er spesielt laget for å forhindre at viskerblade fryser fast. Prisene varierer enormt, så jeg har prøvd alt fra billige løsninger til premium-produkter for å finne ut hva som faktisk er verdt pengene. Den beste kommersielle løsningen jeg har funnet er Rain-X Viske Washer Fluid med antifrys. Dette produkter koster vanligvis rundt 80-120 kroner literen på Circle K eller Shell, men det varer lenge og fungerer ned til minus 30 grader. Jeg fyller dette i viskertanken og bruker viskerspyling om kvelden før frost er ventet. En liter varer meg vanligvis 2-3 måneder, så månedskostnaden blir ganske lav. For direkte behandling av viskerbladene har jeg gode erfaringer med Sonax Anti-Frost & Clear View. Dette er en spray som koster rundt 150 kroner, men en flaske varer hele vinteren hvis man bruker den fornuftig. Jeg sprayer viskerbladene 1-2 ganger i uka i kalde perioder, og det fungerer utmerket. Produktet forhindrer ikke bare fastfrysing, men gjør også at viskerbladene glir lettere over glasset. Prestone Windshield De-Icer er et annet produkt jeg bruker regelmessig. Det koster omtrent samme som Sonax, men virker litt raskere når viskerne allerede har fryst fast. Jeg har alltid en flaske liggende i bilen for akutte situasjoner. En gang var jeg på besøk hos venner i Røros (hvor det var minus 28!), og dette produktet reddet meg fra å stå fast. Det dyreste produktet jeg har testet er Liqui Moly Scheiben Enteiser, som koster nærmere 200 kroner flaska. Ærligheten er at jeg ikke merket så stor forskjell i forhold til billigere alternativer at jeg vil anbefale det til vanlige bilister. Kanskje hvis du bor på Finnmarksvidda og har ekstreme forhold, men for oss vanlige dødelige i sør-Norge er det overkill.

• Rain-X Washer Fluid: 80-120 kr/liter, virker til -30°C
• Sonax Anti-Frost spray: ~150 kr, varer hele vinteren
• Prestone De-Icer: ~140 kr, rask effekt på allerede frossen is
• Billige alternativer fra bensinstasjon: 60-80 kr, fungerer til -15°C

Sesongmessige forskjeller og værhensyn

En ting jeg har lært etter mange års erfaring er at problemet med fastfryste viskere varierer enormt gjennom vinteren, og geografisk lokasjon spiller en stor rolle. Da jeg bodde i Bergen noen år, var problemet verst i november-desember når temperaturen svinger rundt frysepunktet. I Oslo, hvor jeg bor nå, er det verst i januar-februar når kulden er mer stabil. Novembervinteren er faktisk den trickiest perioden. Da kan temperaturen være over null på dagen og minusgrader på natta. Jeg har opplevd flere ganger at bilen er helt tørr når jeg parkerer klokka 17, men viskerne har fryst fast til neste morgen fordi luftfuktigheten var høy og temperaturen falt raskt. Dette skjer spesielt ofte når det har vært mye regn om dagen. I januar-februar, når kulden er mer konstant, er problemet annerledes. Da handler det mer om at hele bilen er frossen, ikke bare viskerne. Fordelen er at man kan forvente det og forberede seg, i motsetning til de overraskende frostene i november. Jeg pleier å være mye mer nøye med forebyggende tiltak i denne perioden. Værvarslene har blitt mye bedre de siste årene, og jeg bruker yr.no aktivt for å planlegge vinterrutinene mine. Hvis jeg ser at temperaturen skal falle brått om natta (mer enn 5-6 grader), tar jeg alltid ekstra forholdsregler. Det kan være å spraye viskerne med antifrys, eller å løfte dem bort fra frontruta hvis det er plass i garasjen. Geografiske forskjeller er også interessante. Da jeg var på besøk hos familie i Trondheim i fjor vinter, merket jeg at problemet var mye mindre enn forventet, til tross for kaldere temperaturer enn i Oslo. Det viste seg at luftfuktigheten var lavere, så is-dannelsen skjedde ikke så lett. Derimot, når jeg var på hytta på Geilo, hvor det ofte er tåke og høy luftfuktighet, var problemet mye verre.

Garasje vs utendørs parkering – stor forskjell

Før jeg fikk garasje for tre år siden, parkerte jeg bilen ute året rundt. Forskjellen i hvor ofte viskerne fryser fast er helt dramatisk. Når jeg parkerte ute, hendte det kanskje 15-20 ganger hver vinter. Nå som jeg har garasje, skjer det maksimalt 2-3 ganger, og da bare når jeg har parkert andre steder enn hjemme. Men ikke alle har luksus av garasje, så jeg har lært meg flere triks for utendørs parkering som faktisk fungerer ganske bra. Først og fremst: posisjon. Hvis du har mulighet til å velge hvor du parkerer, unngå åpne plasser hvor bilen blir eksponert for morgenduggen. Jeg pleide å parkere under et tre, men lærte at det faktisk var verre fordi fuktigheten fra trærne økte problemet. En ting som hjalp mye var å investere i en frontrute-cover. Jeg kjøpte en for rundt 300 kroner på Biltema, og den reduserte problemet betydelig. Coveret forhindrer at rim og frost legger seg direkte på frontruta og viskerne. Eneste ulempen er at det tar litt tid å ta av og på, og på veldig kalde morgener kan coveret selv fryse fast! Carportparking er en gylden middelvei hvis du ikke har garasje. Selv delvis overbygging hjelper enormt. Min bror har carport og har mye mindre problemer enn da han parkerte helt ute. Fuktigheten reduseres, og ofte er temperaturen 2-3 grader høyere under carport enn ute i det fri. For de som må parkere helt ute, har jeg et triks som fungerer når ekstreme værforhold er varslet: løft viskerbladene bort fra frontruta før du parkerer. Første gang jeg så noen gjøre dette, tenkte jeg at det så dumt ut. Men etter å ha prøvd det selv, må jeg innrømme at det fungerer perfekt. Når viskerbladene ikke har kontakt med glasset, kan de ikke fryse fast. Eneste problemet er at man må huske å legge dem tilbake, og en gang glemte jeg det og kjørte av gårde med viskerne stående rett opp!

Kostnad-nytte analyse av ulike løsninger

Etter mange år med testing av ulike løsninger, har jeg laget min egen oversikt over hva som gir best verdi for pengene. Dette er basert på både kostnad, tidsbruk og hvor pålitelig metoden er gjennom en hel vintersesong. Den billigste langsiktige løsningen er hjemmelagd sprit-blanding. Med en kostnad på rundt 50 kroner kan jeg lage nok løsning til hele vinteren. Tidsbruken er minimal – kanskje 30 sekunder om kvelden med å spraye viskerne. Påliteligheten er høy, men ikke 100%. Ved ekstreme kuldeperioder (under minus 20) fungerer den ikke alltid optimalt. Kommersielle produkter som Rain-X koster mer i innkjøp (80-120 kroner), men sparer tid fordi de varer lenger og er mer effektive. Over en hel vintersesong blir kostnaden omtrent 200-250 kroner hvis man bruker produktet riktig. For mange vil dette være verdt de ekstra pengene for å slippe å blande egne løsninger. Den dyreste løsningen er å fikse problemet når det oppstår, i stedet for å forebygge. Hvis man må taue bilen til verksted fordi viskermotoren har gått i stykker, koster det fort 2000-4000 kroner. Jeg har heldigvis aldri opplevd dette selv, men kjenner flere som har gjort det. Det viser hvor viktig forebygging er. Garasje eller carport er selvfølgelig den ultimate løsningen, men også den dyreste. En enkel carport koster fra 15000-30000 kroner, mens garasje er betydelig dyrere. Men hvis man ser på det over mange år, kan det være en god investering bare med tanke på redusert slitasje på bilen generelt, ikke bare viskerproblemene.

1. Hjemmelaget løsning: 50 kr/sesong + 2 min daglig = beste budsjettløsning
2. Kommersielle produkter: 200 kr/sesong + 1 min daglig = beste komfort/kostnad
3. Premium produkter: 400+ kr/sesong = kun for ekstreme forhold
4. Reparasjoner: 2000-4000 kr = må unngås for enhver pris

Feil å unngå – mine dyreste lærepenger

Gjennom årene har jeg gjort så mange feil i forsøket på å løse viskerproblemene at jeg noen ganger lurer på hvordan bilen min fortsatt fungerer. Men hver feil har lært meg noe, og nå kan jeg spare andre for de samme kostbare erfaringene. Den verste feilen jeg gjorde var å forsøke å løsne fastfryste viskere med fysisk kraft. Dette var på min gamle Opel Astra, og jeg klarte faktisk å bøye viskerstangen slik at bladet ikke lå ordentlig an mot frontruta etterpå. Reparasjonen kostet meg 800 kroner hos NAF-verkstedet, og det kunne vært unngått med bare litt tålmodighet og riktig teknikk. En annen kostbar feil var da jeg brukte kokende vann for å løsne isen. Jeg hadde hørt at varmt vann fungerte, men ikke hvor varmt det trygt kunne være. Resultatet var en liten sprekk i frontruta som gradvis vokste seg større over vinteren. Til slutt måtte jeg skifte hele frontruta for nesten 4000 kroner. Det var definitivt den dyreste lærepengene jeg har betalt i «viskerskolen»! Bruk av feil type kjemikalier er også noe jeg har gjort feil flere ganger. En gang prøvde jeg å bruke vanlig oppvaskmiddel blandet med vann, i håp om at såpeegenskapene skulle forhindre fastfrysing. Resultatet var at viskerbladene ble utrolig glatte og smurte bare utover frontruta i stedet for å tørke den. Det tok meg en halvtime med glass-spray å få ruta ordentlig ren igjen. En mer subtil feil som jeg holdt på med alt for lenge, var å ikke skifte viskerbladene ofte nok. Jeg brukte samme blader i nesten tre år fordi de «fortsatt fungerte». Men slitte blade med hardt gummi og små sprekker fryser fast mye lettere enn nye blade. Da jeg endelig skiftet, var forskjellen så stor at jeg skjønte hvor mye unødvendig stress jeg hadde utsatt meg selv for. Den siste store feilen var å ikke følge med på værvarslene. Mange av de verste episodene med fastfryste viskere skjedde fordi jeg ble overrasket av plutselige temperaturfall. Nå sjekker jeg yr.no hver kveld på høsten og vinteren, og hvis temperaturen skal falle mer enn 5 grader i løpet av natta, tar jeg alltid forebyggende tiltak.

Når man bør kontakte fagfolk

Selv om de fleste viskerproblemene kan løses hjemme, er det situasjoner hvor det lønner seg å kontakte et verksted eller en fagperson. Jeg har lært å gjenkjenne disse situasjonene, og det har spart meg for både penger og frustrasjon. Hvis viskermotoren lager rare lyder eller stopper plutselig å fungere etter at du har prøvd å løsne fastfryste viskere, er det på tide å ta kontakt med verksted. Dette hendte min kollega i fjor – han hørte en kraftig knakelyd, og etter det virket ikke viskerne i det hele tatt. Reparasjonen kostet ham rundt 2800 kroner, men det kunne blitt mye verre hvis han hadde fortsatt å prøve å fikse det selv. Hvis viskerbladene ikke ligger ordentlig an mot frontruta etter en is-episode, kan det være at viskerstangen er blitt bøyd eller skadet. Dette er noe jeg opplevde selv, som jeg nevnte tidligere. Et verksted kan justere eller skifte de nødvendige delene, og prisen ligger vanligvis mellom 500-1500 kroner avhengig av hva som må gjøres. Gjentakende problemer til tross for at man følger alle forebyggende tiltak, kan tyde på et underliggende problem med viskersystemet. Det kan være lekasje i viskertanken, problemer med sprøytedysene, eller slitasje på selve viskermotoren. I slike tilfeller lønner det seg å få en fagperson til å se på hele systemet. Elektriske problemer bør man absolutt ikke prøve å fikse selv. Hvis viskerne fungerer uregelmessig, bare på enkelte hastigheter, eller ikke responderer når du trykker på spaken, kan det være problemer med relæer, sikringer eller ledninger. Dette krever spesiell kompetanse og utstyr som vanlige bilister ikke har tilgang til.

Fremtidige løsninger og teknologi

Bilindustrien utvikler seg hele tiden, og jeg følger med på nye teknologier som kan gjøre vinterproblemer som fastfryste viskere til en saga blot. Noen av de nyeste bilene har allerede interessante løsninger som gjør livet lettere for oss nordmenn. Oppvarmede viskerblade er noe jeg først så på en Mercedes-Benz hos en kamerat. Viskerbladene har små varmetråder innebygd som aktiveres automatisk når temperaturen faller under et visst punkt. Dette forhindrer fastfrysing helt automatisk. Teknologien begynner å dukke opp på flere merker, men foreløpig er det mest på premium-biler. Sensor-teknologi som automatisk detekterer is-dannelse på frontruta er en annen innovasjon jeg har lest om. Systemet kan aktivere oppvarming eller sprøyting av antifrys-væske automatisk når det oppdager problemer. Tesla har lignende teknologi i noen av sine modeller, og det virker lovende. Bedre materialer i viskerbladene er også en pågående utvikling. De nyeste gummi-blandingene er mer fleksible ved lave temperaturer og mer motstandsdyktige mot is-dannelse. Jeg merket forskjell da jeg oppgraderte til Bosch sine nyeste vinterviskere – de håndterer kuldegrader mye bedre enn mine gamle. Automatiske frontrute-dekker som kan foldes ut og inn med en fjernkontroll høres kanskje ut som science fiction, men jeg har faktisk sett prototyper på bilutstillinger. Dette kunne løst problemet helt for de som parkerer ute, men jeg antar det vil være ganske dyrt når det kommer på markedet.

Sammendrag og mine anbefalinger

Etter alle disse årene med testing og erfaringer, har jeg kommet frem til noen klare anbefalinger for hvordan man best unngår at vindusviskerne fryser fast. Det handler ikke om å velge én perfekt løsning, men å kombinere flere tiltak som fungerer sammen. For den budsjetbevisste bilisten anbefaler jeg å starte med hjemmelagd sprit-blanding og jevnlig utskifting av viskerblade. Dette koster mindre enn 200 kroner i året, men krever at man er litt disiplinert med kveldrutinene. Kombiner dette med å følge værvarslene, så unngår du de fleste problemene. For de som vil ha mer komfort og pålitelighet, er kommersielle produkter som Rain-X eller Sonax verdt investeringen. Ja, det koster litt mer, men tidsbesparelsen og den økte påliteligheten gjør det verdt det for de fleste. En kostnad på 200-300 kroner per vinter er en liten pris å betale for å slippe å stresse med fastfryste viskere på kalde morgener. Uansett hvilken metode du velger, er det viktigste å være konsistent og planlegge på forhånd. De fleste problemene oppstår fordi folk blir overrasket av værforholdene og ikke har tatt forholdsregler. Med litt planlegging og riktig utstyr, behøver fastfryste viskere aldri å bli et problem igjen. Den viktigste lærdommen min etter alle disse årene? Det lønner seg alltid å investere litt tid og penger i forebygging, fremfor å stå der på en kald morgeng og forsøke å fikse problemet i all hast. Tro meg, jeg har stått der altfor mange ganger, og det blir aldri gøy!