Strømsparing: Slik kutter du strømforbruket og får lavere strømregning

Innlegget er sponset

Min erfaring med strømsparing – hva som faktisk fungerer

Etter 15 år som elektriker har jeg sett innsiden av tusenvis av norske hjem, og jeg kan fortelle deg én ting med sikkerhet: De fleste av oss kaster bort langt mer strøm enn vi tror. Ikke fordi vi er slurvete, men fordi vi rett og slett ikke vet hvor strømmen faktisk forsvinner.

Jeg husker en kunde i Drammen som ringte oss på 48 91 24 64 fordi hun var overbevist om at det måtte være feil på anlegget. Strømregningen hadde skutt i været uten at hun kunne forklare hvorfor. Etter en grundig gjennomgang fant vi ut at den ti år gamle varmtvannsberederen trakk nesten dobbelt så mye strøm som den skulle, og to elektriske panelovner sto og jobbet på full guffe bak møbler hvor ingen noensinne oppholdt seg. Totalt snakket vi om 800-900 kWh i måneden som rett og slett gikk rett ut i luften.

Strømsparing handler ikke om å fryse i mørket eller leve som en asket. Det handler om å forstå hvordan strømmen brukes i hjemmet ditt, og gjøre smarte valg som gir deg samme komfort til en brøkdel av prisen. La meg vise deg hvordan.

Hvor forsvinner strømmen egentlig?

Før vi går løs på tipsene, må vi forstå fienden. Jeg pleier å dele strømforbruket i norske hjem inn i fire hovedkategorier, basert på det jeg ser hos kundene mine:

Kategori	Andel av forbruk	Sparepotensial
Oppvarming (romvarme + varmtvann)	60-75%	Høyt
Kjøkkenapparater og hvitevarer	10-15%	Middels
Belysning	5-10%	Middels til høyt
Elektronikk og standby-forbruk	5-10%	Lavt til middels

Som du ser er det oppvarmingen som er den store synderen. Det betyr også at det er her du kan gjøre mest – selv små forbedringer gir store utslag på årsregningen.

Den skjulte strømtyven: Standby-forbruk

Folk blir ofte overrasket når jeg forteller dem at det konstante standby-forbruket i et gjennomsnittlig norsk hjem kan ligge på 300-500 kWh i året. Det tilsvarer strømregningen for en hel måned i et lite hus. TV-er, spillkonsoller, stereoanlegg, kaffetrakter, mikrobølgeovn, PC-er og printerere – alt dette suger strøm selv når det står «av».

Jeg målte nylig hos meg selv hjemme: Gammel TV-dekoder på standby trakk 18 watt kontinuerlig. Det høres ikke mye ut, men 18 watt i 24 timer, 365 dager i året blir 158 kWh. Til dagens strømpriser snakker vi fort 300-400 kroner i året bare for at en boks kan være klar til å våkne to sekunder raskere.

Praktiske strømsparetiltak du kan gjøre i dag

1. Få kontrollen med oppvarmingen

Dette er uten sammenligning det viktigste tiltaket for strømsparing. Jeg ser gang på gang at folk varmer opp hele huset til 22-23 grader, selv når de bare oppholder seg i stuen og soverommet.

Hva jeg anbefaler:

• Senk temperaturen med bare én grad – det sparer 5-7% på oppvarmingskostnadene
• Bruk termostater med timerstyring på alle panelovner, ikke bare på/av-knappen
• Hold soverom på 17-18 grader – du sover bedre og sparer strøm
• Steng dører til rom som ikke brukes og senk temperaturen der
• Installer en smart termostat som lærer rutinene dine

En kunde i Bergen installerte nylig smart termostatstyring gjennom oss. Systemet lærte at familien var ute mellom 08:00 og 15:00 på hverdager, og senket automatisk temperaturen med 3 grader i den perioden. Resultatet? 20% lavere strømregning de første tre månedene, uten at noen i familien merket noen forskjell i komfort.

2. Optimaliser bruken av varmtvannsberederen

Varmtvannsberederen er en taus strømslukker. Den står der i boden eller badet og jobber hele døgnet for å holde 200 liter vann varmt til 60-80 grader, selv når du kun trenger varmtvann morgen og kveld.

Mine tips:

• Senk temperaturen til 55-60 grader – det er fortsatt varmt nok til alt vanlig bruk
• Installer en timer som kun varmer vannet på natta og før dere står opp
• Skru av berederen når du reiser bort
• Vurder oppgradering til varmepumpebereder hvis din er over 10 år gammel

En moderne varmepumpebereder kan spare deg for opptil 60% av kostnadene til varmtvann sammenlignet med en gammel bereder. Ja, investeringen er på 15-20.000 kroner, men den betaler seg selv på 3-5 år avhengig av strømpriser og forbruk.

3. LED-pærer er ikke lenger et tips, men et krav

Jeg blir fortsatt overrasket når jeg kommer til hjem som har halogenpærer eller gamle glødelamper. En 60W glødelampe kan erstattes med en 7-8W LED-pære som gir samme lysutbytte. Hvis du har 20 pærer i huset og brenner dem i gjennomsnitt 4 timer daglig, snakker vi om en årlig besparelse på over 1500 kWh bare på lysbytte.

Bonustips: Kjøp dimbare LED-pærer og installer dimmere. Du får bedre stemningslys og sparer enda mer strøm. Vi hos Din Elektriker installerer moderne dimmere som er spesielt tilpasset LED-teknologi – de gamle dimmerne du kanskje har fra før fungerer ofte dårlig med LED.

4. Vask og tørk smartere

Vaskemaskinen og tørketrommelen er hverdagsapparater som bruker mye strøm, spesielt hvis du bruker dem feil:

• Vask alltid med full maskin, ikke halvfullelass
• Bruk 30-40 grader for det meste – moderne vaskemidler gjør jobben like godt
• 60 grader kun når det virkelig trengs (håndklær, sengetøy)
• Sentrifuger på høyeste hastighet før tørking – det er mye billigere enn tørketrommel
• Lufttørk når du kan, bruk tørketrommel som supplement
• Rengjør lofilteret i tørketrommelen etter hver bruk – full lofilter kan øke strømforbruket med 30%

Én tørketrommeltørkrunde bruker typisk 3-4 kWh. Det høres kanskje ikke mye ut, men hvis du tørker fem ganger i uken, snakker vi 800-1000 kWh i året – altså rundt 2000 kroner til dagens strømpriser.

5. Kjøkkenets strømslukere

Kjøleskapet og fryseren jobber døgnet rundt, året rundt. De representerer gjerne 10-15% av strømregningen i et normalt hushus.

Enkle grep som gir effekt:

• Sjekk tetningene på kjøleskapsdøren – lekkasjer kan øke forbruket med 20-30%
• Hold kjøleskap på 5 grader og fryser på -18 grader, ikke kaldere
• Plasser kjøleskap og fryser bort fra varmekilder (panelovn, vindu med sol)
• La varm mat avkjøles før den i kjøleskapet
• Hold kompressoren ren – støv og skitt reduserer effektiviteten
• Tørk av pakninger og smør dem inn med litt vaselin en gang i året

Hvis kjøleskap eller fryser er over 15 år gammel, sparer du trolig penger på å kjøpe nytt selv om det gamle fortsatt fungerer. Moderne A+++-apparater bruker ofte 60-70% mindre strøm enn modeller fra tidlig 2000-tall.

Større investeringer som lønner seg over tid

Noen tiltak krever at du setter av penger, men gir betydelige besparelser over tid. Som elektriker blir jeg ofte spurt om hva som lønner seg mest, og her er min ærlige vurdering:

Luft-til-luft varmepumpe: Den sikreste investeringen

Jeg har installert hundrevis av varmepumper, og jeg kan love deg: Dette er den beste strømspareinvesteringen du kan gjøre. En moderne luft-til-luft varmepumpe gir deg 3-4 kW varme for hver kW strøm du setter inn. Sammenlignet med direkteelektrisk oppvarming (panelovner) er det som å få 70-75% rabatt på strømmen du bruker til oppvarming.

Realistisk besparelse: En familie i eneboliger sparer typisk 8.000-15.000 kroner i året, avhengig av strømpriser og hvor mye de tidligere brukte på oppvarming. Investeringskostnad ligger på 25.000-40.000 kroner installert, så tilbakebetalingstiden er 2-4 år.

Vi hos Din Elektriker hjelper til med både dimensjonering og installasjon av varmepumper. Ring oss på 48 91 24 64 for en uforpliktende prat om hva som passer for ditt hjem.

Solceller: Lønnsomheten avhenger av taket ditt

Jeg er litt mer nøktern til solceller enn mange andre. Ja, de kan være en god investering, men det avhenger sterkt av hvor du bor, hvordan taket ditt ligger, og ditt eget forbruksmønster.

Solceller lønner seg best hvis:

1. Du har takareal som vender mot sør, sørøst eller sørvest med liten skygge
2. Du har høyt dagtidsforbruk (hjemmekontorer, varmepumpe som går på dagen)
3. Du planlegger å bo i huset i minst 10-15 år
4. Du kan få støtte fra Enova eller kommunen

Typisk investeringskostnad for et 6 kW-anlegg ligger på 100.000-150.000 kroner, og du kan forvente en årlig besparelse på 6.000-12.000 kroner avhengig av produksjon og strømpriser. Tilbakebetalingstiden havner dermed på 10-20 år uten støtteordninger.

El-bil-lader med smart styring

Hvis du har eller planlegger å kjøpe elbil, er en smart lader en god investering. Moderne ladere kan programmeres til å lade når strømmen er billigst (typisk natt), og noen modeller kan til og med justere ladeeffekten basert på spotprisen time for time.

En vanlig elbil bruker rundt 2.000-3.000 kWh i året. Ved å lade smart kan du spare 30-40% på ladekostnadene sammenlignet med å lade på dagtid til toppris. Det tilsvarer 1.500-3.000 kroner årlig for mange. Vi installerer alle typer elbilladere, fra enkle 230V-løsninger til kraftige 22 kW trefaseladere. Les mer om smarte triks for billigere strøm på nettsiden vår.

Smarthjem: Når teknologi møter strømsparing

Jeg er genuint begeistret for mulighetene som ligger i moderne smarthjem-teknologi når det kommer til strømsparing. Men jeg ser også mange som kaster bort penger på duppeditter som ikke gir reell verdi.

Smartløsninger som faktisk lønner seg

1. Smarte stikkontakter og brytere

Dette er lavterskelinvesteringer som gir god kontroll. Du kan fjernstyre apparater, sette opp tidsplaner, og ikke minst: måle strømforbruket på hvert enkelt apparat. Jeg bruker dem selv hjemme for å finne strømslukere og automatisk skru av standby-forbruk.

2. Forbruksmålere i sikringsskapet

Dette er kanskje det mest undervurderte verktøyet for strømsparing. En moderne forbruksmåler viser deg i sanntid hva huset ditt bruker, og mange kan til og med bryte ned forbruket per sikringsgruppe. Når du ser at forbruket ditt ligger på 3.000 watt kl. 03:00 om natten når alle sover, vet du at noe er galt.

Vi installerer forbruksmålere til rundt 3.000-5.000 kroner, og de fleste av kundene mine sier at de finner strømslukere for mye mer enn det innen første året.

3. Værstyrte termostater

Avanserte smarthjem-systemer kan justere oppvarmingen basert på værvarsel. Hvis det blir mildere i morgen, begynner systemet å senke temperaturen allerede i kveld. Dette krever litt investeringskost, men kan redusere oppvarmingskostnadene med ytterligere 10-15% utover vanlig programmering.

Smarthjem-løsninger du kan hoppe over

Ikke alt som glitrer er gull. Jeg ville droppet:

• Smartpærer til 500 kroner stykket – vanlige LED-pærer med vanlig bryter gjør jobben
• Strømmålende forlengingskabler til overpris – kjøp heller én sentral måler
• Dyre komplette systemer som er lukket og vanskelig å utvide

Sesongtips: Spar strøm hele året

Vinter (desember-februar)

Dette er høysesongen for strømforbruk. Her er det viktig å være på hugget:

• Sjekk om tetting rundt vinduer og dører holder – kuldebroer øker oppvarmingsbehovet drastisk
• Bruk ovnen strategisk: Lag store middager som du kan varme opp senere i stedet for å bruke komfyrtopper hver dag
• La ovnen stå åpen etter baking – varmen sprer seg til resten av kjøkkenet
• Bruk tepper og pledd strategisk slik at du kan senke termostatene
• Trekk for gardinene når det mørkner – forhindrer varmetap gjennom vinduene

Vår og høst (mars-mai, september-november)

Overgangssesongene er når folk ofte sløser mest fordi det er lett å glemme å justere oppvarmingssystemene:

• Juster ned termostatene tidlig – ikke vent til det blir varmt
• Slå av gulvvarmen i bad når temperaturen utenfor overstiger 10 grader
• Bruk varmepumpen aktivt – den er mest effektiv når temperaturforskjellen innendørs/utendørs er liten
• Luft huset ordentlig i stedet for å ha vinduer på gløtt – 5-10 minutters kraftig gjennomlufting er bedre enn vinduer på sprekk i timevis

Sommer (juni-august)

Mange tror sommeren er billig, men glemmer at kjøling kan spise opp sparingen fra redusert oppvarming:

• Bruk varmepumpen på kjølemodus i stedet for elektriske vifter – den er mye mer effektiv
• Hold gardinene igjen på solsiden av huset – forhindrer unødvendig oppvarming
• Grill ute i stedet for å bruke ovn som varmer opp kjøkkenet
• Senk temperaturen på varmtvannsberederen til 50-55 grader – du trenger mindre varmt vann om sommeren
• Vurder å skru av fryseren hvis du har en ekstra en i kjelleren som står halvtom

Strømavtaler og timing: Den glemte delen av strømsparing

Jeg blir ofte spurt om hjelp med å forstå strømavtaler. Som elektriker er det egentlig ikke mitt felt, men jeg har lært mye gjennom årene fordi det påvirker hvordan kundene mine bør bruke strømmen.

Det er ikke nok å bruke mindre strøm – du må også bruke den til riktig tid. Med spotprisavtaler kan forskjellen mellom nattstrøm og toppstrøm være enorm. I fjor vinter så vi dager hvor prisforskjellen var 10-15 ganger mellom billigste og dyreste time.

Mine praktiske råd:

1. Flytt alt tungt strømbruk til natten (klokken 22:00-06:00): Oppvask, klesvask, tørketrommel, varmtvann
2. Lade elbil mellom 01:00 og 06:00 når prisene er på bunn
3. Bruk timer på varmtvannsberederen – la den varme opp på natten
4. Lær deg å sjekke strømprisene dagen før på appen til strømleverandøren din

Vil du vite mer om å optimalisere strømavtalen din? Vi har skrevet en grundig artikkel om salg av strøm hvor du finner tips til hvordan du velger riktig avtale.

Når du trenger profesjonell hjelp

Noen strømsparetiltak kan du gjøre selv, men det er grenser for hva som er trygt og lovlig uten autorisasjon. Jeg opplever dessverre av og til at kunder har forsøkt seg på egenhånd og skapt farlige situasjoner.

Her bør du alltid bruke elektriker

• Alt arbeid inne i sikringsskapet
• Installasjon av nye strømkretser eller uttak
• Oppgradering fra IT til TN-nett
• Installasjon av varmepumper (krever både elektriker og kjølemontør)
• Fasemontering eller endring av faselast
• Installasjon av elbillader (spesielt høyeffektsladere)
• Feilsøking hvis du mistenker feil i elektrisk anlegg

Hos Din Elektriker har vi døgnåpen vakttelefon på 48 91 24 64. Vi formidler raskt kontakt med lokale, sertifiserte elektrikere over hele Norge, enten det gjelder akutte feil eller planlagte prosjekter. Alle fagfolkene i nettverket vårt er fullsertifiserte og leverer kvalitetsarbeid til konkurransedyktige priser.

Elektrisk trygghetssjekk: Når ble anlegget ditt sist kontrollert?

Mens vi snakker om å spare strøm, vil jeg minne om noe viktig: Et gammelt eller dårlig vedlikeholdt elektrisk anlegg kan både være livsfarlig og bruke mer strøm enn nødvendig. Løse forbindelser skaper varme og sløser strøm. Dårlig jordingssystem kan gi merkostnad og risiko.

Jeg anbefaler en gjennomgang av elektriker hvert 10. år, oftere hvis anlegget er gammelt eller du har opplevd problemer som:

• Sikringer som går uten åpenbar grunn
• Pærer som brenner ut oftere enn normalt
• Varme stikkontakter eller brytere
• Flimrende lys
• Støvsuger som mister sugeeffekt når andre apparater er på

Dette kan være tegn på at anlegget ditt både er usikkert og sløser strøm. Ring oss for en uforpliktende prat om det kan være lurt med en gjennomgang.

Strømsparemyter jeg ønsker å knuse

Gjennom årene har jeg hørt en god del myter om strømsparing. La meg rydde opp i noen av de mest seiglivede:

Myte 1: «Det lønner seg å ha oppvarmingen på konstant lav temperatur fremfor å slå av og på»

Sannhet: Dette stemmer ikke for direkteelektrisk oppvarming (panelovner). Du sparer alltid strøm ved å senke temperaturen når du ikke er hjemme eller om natten. Fysikken er enkel: Mindre temperaturforskjell mellom inne og ute = mindre varmetap = mindre energi brukt.

For vannbåren varme fra varmepumpe kan det være noe sannhet i myten fordi anlegget jobber mest effektivt ved jevn drift, men selv da lønner det seg å senke noen grader når huset er tomt.

Myte 2: «Å skru av og på lys bruker mer strøm enn å la det stå på»

Sannhet: Dette var sant for gamle lysrør med elektronisk forkobling, men gjelder ikke LED-pærer. Med LED sparer du alltid strøm ved å skru av lyset når du forlater rommet, selv om du skal tilbake om to minutter.

Myte 3: «Mikrobølgeovn bruker mindre strøm enn komfyr»

Sannhet: Dette er faktisk sant for små porsjoner. En mikrobølgeovn er mer effektiv til å varme opp mat enn både stekeovn og kokeplater, men den fungerer bare for mindre mengder. For store middager er vanlig ovn fortsatt best.

Myte 4: «Ladere som står i stikkontakten uten å lade noe bruker masse strøm»

Sannhet: Dette er overdrevet. Moderne laderadaptere uten tilkoblet enhet bruker minimalt med strøm, gjerne under 0,1 watt. Det er ikke ingenting, men det snakker om 10-20 kroner i året for alle ladeadaptere i et hushus. Det er langt viktigere å fokusere på de store strømslukerne.

Slik måler du effekten av strømsparingen din

Det eneste som er demotiverende enn å ikke spare strøm, er å ikke vite om du faktisk sparer strøm. Derfor bør du måle og følge med.

Metode 1: Sammenlign strømregningene

Det enkleste er å sammenligne årets regninger med fjorårets. Men vær oppmerksom på at strømpriser varierer enormt, så du må se på faktisk forbruk (kWh), ikke kroner.

Eksempel:

• Januar 2023: 2.400 kWh
• Januar 2024 (etter strømsparetiltak): 1.800 kWh
• Besparelse: 25%

Husk å korrigere for temperaturforskjeller – en kald januar bruker mer strøm enn en mild januar uansett hva du gjør.

Metode 2: Bruk forbruksmåler

Dette gir deg sanntidsdata og gjør det lett å se effekten av tiltak umiddelbart. Når du installerer ny varmepumpe, ser du eksakt hvor mange kilowatt den erstatter. Når du bytter til LED, ser du hvor mye belysningen faller på måleren.

Metode 3: Strømleverandørens app

De fleste strømleverandører har apper eller nettsider hvor du kan følge forbruket time for time. Bruk dette til å identifisere mønstre. Hvis forbruket plutselig hopper om natten, har du trolig noe som går på høygir når det ikke burde.

Konkrete mål: Hvor mye kan du faktisk spare?

La meg være ærlig med deg: Hvor mye du kan spare avhenger helt av hvor du starter. Et hus med god isolasjon, moderne varmepumpe og LED overalt har ikke stort handlingsrom. Et hus med 30 år gamle panelovner, halogenspotter og dårlig tetting kan kutte strømforbruket med 40-60%.

Her er realistiske scenarier jeg har sett hos kunder:

Scenario 1: Eldre enebolig, uten større tiltak

Startpunkt: 25.000 kWh/år

Tiltak: LED-pærer overalt, timerstyring av panelovner, optimalisering av varmtvann, eliminering av standby, smart vasking og tørking

Resultat: 20.000 kWh/år (20% reduksjon)

Årlig besparelse: 10.000-15.000 kr avhengig av strømpriser

Scenario 2: Leilighet, moderne bygg

Startpunkt: 8.000 kWh/år

Tiltak: Senket temperatur, optimalisering av hvitevarer, eliminering av standby

Resultat: 6.500 kWh/år (19% reduksjon)

Årlig besparelse: 3.000-4.500 kr

Scenario 3: Enebolig med store investeringer

Startpunkt: 30.000 kWh/år

Tiltak: Luft-til-luft varmepumpe, etterisolering, nye vinduer, LED, smart styring

Resultat: 15.000 kWh/år (50% reduksjon)

Årlig besparelse: 30.000-45.000 kr, men investeringskostnad på 200.000-300.000 kr

Ofte stilte spørsmål om strømsparing

Hvor mye sparer jeg på å senke temperaturen med én grad?

Tommelfingerregelen er 5-7% reduksjon i oppvarmingskostnad per grad du senker. For et hus som bruker 15.000 kWh til oppvarming tilsvarer det ca. 750-1.050 kWh per grad, eller rundt 1.500-2.500 kroner i året avhengig av strømpriser.

Lønner det seg å investere i ny kjøleskap hvis det gamle fortsatt virker?

Hvis kjøleskapet er over 15 år gammelt, ja. Et gammelt A-merket kjøleskap bruker gjerne 400-500 kWh i året, mens et moderne A+++-kjøleskap ligger på 150-200 kWh. Differansen er 250-300 kWh per år, altså 500-900 kroner. Et nytt kjøleskap til 7.000-10.000 kroner betaler seg dermed tilbake på 8-15 år, samtidig som du får bedre funksjonalitet.

Skal jeg skru av hovedsikringen når jeg reiser bort?

Ikke hovedsikringen, men du kan skru av de fleste gruppesikringene. Behold sikringen til kjøleskap/fryser, eventuell alarm, og en sikring til lys slik at huset ikke står helt mørkt. Skru av gruppene til varmtvannsberederen, panelovner, komfyr og vaskerom. Det sparer både strøm og reduserer brannfare.

Bruker en PC på dvale like mye strøm som en PC som er skrudd helt av?

Nei, men forskjellen er ikke enorm på moderne maskiner. En PC på dvale bruker typisk 2-5 watt, mens fullstendig avslått ligger på under 1 watt. Over et år snakker vi om 20-40 kWh forskjell, tilsvarende 50-100 kroner. For laptoper er forskjellen enda mindre.

Hvor ofte bør jeg tømme varmtvannsberederen for kalk?

Dette avhenger av hardheten på vannet i ditt område. I Oslo og andre områder med bløtt vann kan du klare deg med vedlikehold hvert 5. år. I områder med hardt vann (som deler av Østlandet) bør du gjøre det hvert 2-3 år. Kalk i berederen reduserer virkningsgraden og øker strømforbruket betraktelig.

Er det noe jeg kan gjøre selv inne i sikringsskapet for å spare strøm?

Nei, og du skal heller ikke forsøke. Alt arbeid inne i sikringsskapet krever autorisasjon. Men du kan be elektrikeren sjekke om det er gamle, ineffektive sikringsautomater eller dårlige forbindelser som skaper unødvendig varme og tap. Ring oss på 48 91 24 64 hvis du vil ha en gjennomgang.

Hva er den aller beste enkeltstående investeringen for strømsparing?

For de fleste norske boliger er svaret luft-til-luft varmepumpe. Den har relativt lav investeringskostnad (25.000-40.000 kr), høy besparelse (8.000-15.000 kr/år), og kort tilbakebetalingstid (2-4 år). Dessuten gir den deg gratis kjøling på sommeren.

Kan jeg stole på at elektrikeren gjør jobben riktig når det gjelder energieffektivisering?

Det avhenger av elektrikeren. Dessverre er det fortsatt mange som bare gjør jobben de får beskjed om uten å tenke helhet. Derfor er det viktig å velge elektrikere som har kunnskap om energieffektivisering, og som tør å gi deg ærlige råd om hva som lønner seg. Når du bruker Din Elektriker får du kontakt med sertifiserte fagfolk som tar kvalitet på alvor, og vi er tilgjengelige døgnet rundt hvis du trenger hjelp.

Min siste anbefaling

Etter 15 år i bransjen har jeg lært én ting som overgår alle tekniske tips: Start enkelt, men start i dag. Den beste strømspareplanen er den du faktisk gjennomfører, ikke den perfekte planen du aldri kommer i gang med.

Begynn med gratistiltakene: Senk temperaturen, bytt til LED, skru av standby-forbruket, optimaliser vaskemaskinen. Disse tiltakene koster deg ingenting, tar 2-3 timer å gjennomføre, og kan spare deg for 3.000-8.000 kroner allerede første året.

Når du har kommet i gang og ser at det faktisk fungerer, kan du begynne å planlegge større investeringer. Kanskje er det varmepumpe som er riktig for deg, kanskje er det ny varmtvannsbereder, kanskje er det solceller. Eller kanskje er det noe helt annet basert på ditt unike hus og din situasjon.

Det viktigste er at du begynner. Hver kilowattime du sparer er en kilowattime du ikke trenger å betale for. Og i dagens marked kan det gjøre en betydelig forskjell for familieøkonomien.

Hvis du står fast eller trenger hjelp til å vurdere hva som er smartest for deg, er vi i Din Elektriker her for å hjelpe. Vi har døgnåpen vakttelefon på 48 91 24 64, og vi formidler kontakt med lokale, sertifiserte elektrikere over hele Norge. Enten du trenger akutt hjelp eller vil ha råd om en større investering, er vi bare en telefonsamtale unna.

Lykke til med strømsparingen – jeg lover at det er enklere enn du tror, og mer lønnsomt enn du aner.